Hansaforbundet var et handelsnettverk, ikke en moderne stat. Det bestod av byer og kjøpmenn, særlig i Nord- og Østersjøområdet, som samarbeidet om handel, privilegier og sikkerhet.
Handelsnettverk i nord
Forbundet vokste fram i en tid da handel over lange avstander krevde tillit, kapital, skip, lager og rettigheter. Byer og kjøpmenn kunne stå sterkere når de opptrådte samlet overfor fyrster, bymyndigheter og konkurrenter.
Hansaforbundet hadde tyngde i områder rundt Østersjøen og Nordsjøen. Det bandt sammen byer, varer og kjøpmenn i et nettverk som strakte seg langt utover én region.
Nettverket var fleksibelt. Det hadde felles interesser, men ikke et statsapparat slik moderne land har. Derfor bør Hansaforbundet forklares som økonomisk og politisk samarbeid, ikke som et land.
Forbindelsen til Norge
For norsk historie er hanseatene særlig viktige. De tyske kjøpmennene fikk stor betydning i Bergen i middelalderen, der tørrfiskhandelen bandt Norge til europeiske markeder.
Tørrfisk fra Nord-Norge kunne fraktes til Bergen og videre ut i Europa. Tilbake kom varer som korn, tekstiler, salt og øl. Slik ble norske ressurser del av et større handelssystem.
Hanseatisk handel ga muligheter, men også avhengighet. Utenlandske kjøpmenn kunne få stor kontroll over kreditt, priser og vareflyt.
Til oppgaveskriving
En god oppgave bør skille mellom Hansaforbundet og hanseatene i Bergen. Forbundet var det større nettverket. Hanseatene i Bergen var den norske historiske forbindelsen eleven ofte møter.
Drøft både handel og makt. Handel skapte kontakt og varer, men kontroll over handel kunne også gi politisk og sosial innflytelse.
Bruk Bergen som konkret eksempel. Da blir et stort europeisk nettverk knyttet til norsk middelalderhistorie på en presis måte.
Kilder og videre lesning
- Store norske leksikon: "Hansaforbundet"
- Store norske leksikon: "Bergen"