Kalmarunionen var en politisk union mellom Danmark, Norge og Sverige fra 1397. Som historisk område viser den hvordan de nordiske rikene kunne bindes sammen under én monark uten å bli én moderne stat.
Et nordisk maktområde
Unionen bandt sammen store deler av Norden. Den hadde felles konge, men Danmark, Norge og Sverige beholdt egne lover og institusjoner. Derfor må området forklares som en union, ikke som et samlet land.
For Norge er Kalmarunionen viktig fordi den plasserte landet i en større nordisk maktpolitikk. I norge i senmiddelalderen ble norsk politisk tyngde svakere, og dansk dominans ble gradvis sterkere.
Den utdypende artikkelen om Kalmarunionen forklarer bakgrunn, konflikter og følger mer detaljert.
Til oppgaveskriving
Bruk Kalmarunionen som eksempel på at middelalderens politiske kart ikke alltid passer med dagens grenser. Felles konge kunne skape et maktområde, selv om rikene ikke var slått sammen til én stat.
Drøft gjerne forskjellen mellom formell union og faktisk makt. Det er særlig viktig for å forstå Norges stilling.
Kilder og videre lesning
- Store norske leksikon: "Kalmarunionen"