Nøkkeldata

Navn
Adolf Hitler
Også kjent som
Hitler
Født
20. april 1889
Død
30. april 1945

Tidslinje

  1. 1919

    Hitler blir medlem av DAP

    Adolf Hitler ble medlem av det høyreradikale Deutsche Arbeiterpartei (DAP) i 1919. Partiet skiftet i 1920 navn til Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei (NSDAP).

  2. 1921

    Hitler blir leder av NSDAP

    Adolf Hitler ble i 1921 leder for Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei (NSDAP).

  3. 8. november 1923

    Ølkjellerkuppet

    Hitler forsøkte 8. november 1923 å gjennomføre et statskupp i München, kjent som «ølkjellerkuppet» (Beer Hall Putsch). Kuppforsøket mislyktes. Hitler ble dømt til fem års fengsel, men sonet bare ni måneder. Under soningen skrev han boken «Mein Kampf».

  4. 30. januar 1933

    Hitler blir rikskansler

    Adolf Hitler ble utnevnt til tysk rikskansler 30. januar 1933.

  5. 23. mars 1933

    Fullmaktsloven (Ermächtigungsgesetz)

    Den tyske riksdagen vedtok 23. mars 1933 fullmaktsloven (Ermächtigungsgesetz), formelt «Lov til å avhjelpe folkets og rikets nød». Loven ga Hitlers regjering myndighet til å vedta lover uten riksdagens eller rikspresidentens godkjenning, også lover som brøt med Weimar-grunnloven. Alle kommunistiske og flere sosialdemokratiske representanter ble hindret i å møte, og de sosialdemokratene som deltok, stemte imot. Loven regnes som grunnsteinen i Hitlers diktatur.

  6. 30. juni 1934

    De lange knivers natt (Röhm-Putsch)

    Natt til 30. juni 1934 lot Hitler SA-lederen Ernst Röhm og de fleste andre SA-lederne myrde, i det som er kjent som «de lange knivers natt» eller Röhm-Putsch. Utrenskningen fjernet en indre maktrival og styrket Hitlers kontroll over det nazistiske partiapparatet.

  7. 2. august 1934

    Hitler blir Führer

    Rikspresident Paul von Hindenburg døde 2. august 1934. Hitler avskaffet deretter presidentembetet og utropte seg selv til «Führer», og slo dermed sammen rollene som statsoverhode og regjeringssjef i én person.

  8. 9. november 1938 kilder spriker

    Krystallnatten

    Natt til 9. og 10. november 1938 gjennomførte nazistiske aktivister og tyske sivile et regissert pogrom mot jøder i Tyskland og Østerrike, kjent som «krystallnatten». Minst 1400 synagoger ble ødelagt eller skadet, tusenvis av jødiske forretninger ble vandalisert, og titusenvis av jødiske menn ble arrestert og sendt til konsentrasjonsleirer. USHMM oppgir omtrent 26 000 internerte, mens Deutsches Historisches Museum oppgir over 30 000. Voldshandlingene ble koordinert av toppledelsen i det nazistiske regimet og framstilt som en spontan folkereaksjon, mens de i realiteten var planlagt og godkjent av Hitler.

  9. 22. juni 1941

    Operasjon Barbarossa

    Tyskland angrep Sovjetunionen 22. juni 1941 i det som er kjent som Operasjon Barbarossa. Angrepet brøt den tysk-sovjetiske ikkeangrepspakten fra august 1939, og innledet krigen på østfronten.

  10. 11. desember 1941

    Tyskland erklærer USA krig

    Tyskland og Italia erklærte USA krig 11. desember 1941, fire dager etter Japans angrep på Pearl Harbor 7. desember samme år.

  11. 19. desember 1941

    Hitler overtar kommandoen over hæren

    Etter sovjetiske motoffensiver utenfor Moskva avsatte Hitler den øverste hærsjefen og overtok 19. desember 1941 selv den direkte kommandoen over den tyske hæren.

  12. 20. januar 1942

    Wannseekonferansen

    Representanter for den tyske staten og det nazistiske partiapparatet møttes 20. januar 1942 ved Wannsee utenfor Berlin for å koordinere gjennomføringen av «den endelige løsningen på jødespørsmålet»: den systematiske deportasjonen og drapet på Europas jøder. Møtet ble organisert og ledet av Reinhard Heydrich, sjef for det tyske sikkerhetspolitiet og nestkommanderende under Heinrich Himmler.

  13. 30. april 1945

    Hitlers død

    Hitler begikk selvmord sammen med Eva Braun i Führerbunkeren i Berlin 30. april 1945, mens sovjetiske styrker rykket inn i byen under slaget om Berlin.

Ideologi

Etablert forståelse

Hitlers ideologi bygde på rasebasert antisemittisme, territoriell ekspansjon og et førerprinsipp der all politisk makt var samlet hos én leder.

Belegg:

  • beskriver nazismens ideologiske kjennetegn som antidemokratisk, antikommunistisk, antisemittisk og nasjonalistisk (kilde)
  • oppgir Hitlers politiske mål som territoriell ekspansjon, en raserent stat og utryddelse av Europas jøder (kilde)

Veien fra partileder til diktator

Hitlers vei til eneveldig makt gikk gjennom en serie daterte skritt, fra partiledelse i NSDAP til et fullstendig ettpartidiktatur.

  • 1919

    Hitler blir medlem av DAP

    Adolf Hitler ble medlem av det høyreradikale Deutsche Arbeiterpartei (DAP) i 1919. Partiet skiftet i 1920 navn til Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei (NSDAP).

  • 1921

    Hitler blir leder av NSDAP

    Adolf Hitler ble i 1921 leder for Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei (NSDAP).

  • 8. november 1923

    Ølkjellerkuppet

    Hitler forsøkte 8. november 1923 å gjennomføre et statskupp i München, kjent som «ølkjellerkuppet» (Beer Hall Putsch). Kuppforsøket mislyktes. Hitler ble dømt til fem års fengsel, men sonet bare ni måneder. Under soningen skrev han boken «Mein Kampf».

  • 30. januar 1933

    Hitler blir rikskansler

    Adolf Hitler ble utnevnt til tysk rikskansler 30. januar 1933.

  • 23. mars 1933

    Fullmaktsloven (Ermächtigungsgesetz)

    Den tyske riksdagen vedtok 23. mars 1933 fullmaktsloven (Ermächtigungsgesetz), formelt «Lov til å avhjelpe folkets og rikets nød». Loven ga Hitlers regjering myndighet til å vedta lover uten riksdagens eller rikspresidentens godkjenning, også lover som brøt med Weimar-grunnloven. Alle kommunistiske og flere sosialdemokratiske representanter ble hindret i å møte, og de sosialdemokratene som deltok, stemte imot. Loven regnes som grunnsteinen i Hitlers diktatur.

  • 30. juni 1934

    De lange knivers natt (Röhm-Putsch)

    Natt til 30. juni 1934 lot Hitler SA-lederen Ernst Röhm og de fleste andre SA-lederne myrde, i det som er kjent som «de lange knivers natt» eller Röhm-Putsch. Utrenskningen fjernet en indre maktrival og styrket Hitlers kontroll over det nazistiske partiapparatet.

  • 2. august 1934

    Hitler blir Führer

    Rikspresident Paul von Hindenburg døde 2. august 1934. Hitler avskaffet deretter presidentembetet og utropte seg selv til «Führer», og slo dermed sammen rollene som statsoverhode og regjeringssjef i én person.

Etablert forståelse

Fullmaktsloven i mars 1933 ga Hitler myndighet til å vedta lover uten riksdagens eller rikspresidentens godkjenning. Etter at SA-ledelsen ble likvidert i juni 1934 og Hitler overtok presidentembetet ved Hindenburgs død samme år, var den politiske makten i Tyskland samlet hos Hitler alene.

Belegg:

  • beskriver fullmaktsloven som grunnsteinen i Hitlers diktatur (kilde)
  • beskriver hvordan Hitler bygde opp ettpartidiktaturet og utropte seg til Führer etter Hindenburgs død (kilde)

Rolle i andre verdenskrig

Krigen hadde flere bakenforliggende årsaker før 1939. Som statsoverhode, og fra desember 1941 også som direkte hærleder, tok Hitler beslutninger som utvidet krigen, blant annet gjennom angrepet på Sovjetunionen i Operasjon Barbarossa.

  • 22. juni 1941

    Operasjon Barbarossa

    Tyskland angrep Sovjetunionen 22. juni 1941 i det som er kjent som Operasjon Barbarossa. Angrepet brøt den tysk-sovjetiske ikkeangrepspakten fra august 1939, og innledet krigen på østfronten.

  • 11. desember 1941

    Tyskland erklærer USA krig

    Tyskland og Italia erklærte USA krig 11. desember 1941, fire dager etter Japans angrep på Pearl Harbor 7. desember samme år.

  • 19. desember 1941

    Hitler overtar kommandoen over hæren

    Etter sovjetiske motoffensiver utenfor Moskva avsatte Hitler den øverste hærsjefen og overtok 19. desember 1941 selv den direkte kommandoen over den tyske hæren.

Etablert forståelse

Hitler utvidet krigen til en tofrontskrig og en global konflikt gjennom angrepet på Sovjetunionen i juni 1941 og den tysk-italienske krigserklæringen mot USA i desember 1941, og han styrket samtidig sin egen militære kontroll da han i desember 1941 personlig overtok kommandoen over hæren.

Belegg:

  • beskriver angrepet på Sovjetunionen og at Hitler personlig overtok kommandoen over hæren i desember 1941 (kilde)
  • bekrefter datoene for angrepet på Sovjetunionen og krigserklæringen mot USA (kilde)

Ansvar for Holocaust

Hitlers overordnede politiske ansvar for Holocaust følger av hans rolle som øverste leder av den tyske staten.

  • 9. november 1938 kilder spriker

    Krystallnatten

    Natt til 9. og 10. november 1938 gjennomførte nazistiske aktivister og tyske sivile et regissert pogrom mot jøder i Tyskland og Østerrike, kjent som «krystallnatten». Minst 1400 synagoger ble ødelagt eller skadet, tusenvis av jødiske forretninger ble vandalisert, og titusenvis av jødiske menn ble arrestert og sendt til konsentrasjonsleirer. USHMM oppgir omtrent 26 000 internerte, mens Deutsches Historisches Museum oppgir over 30 000. Voldshandlingene ble koordinert av toppledelsen i det nazistiske regimet og framstilt som en spontan folkereaksjon, mens de i realiteten var planlagt og godkjent av Hitler.

  • 20. januar 1942

    Wannseekonferansen

    Representanter for den tyske staten og det nazistiske partiapparatet møttes 20. januar 1942 ved Wannsee utenfor Berlin for å koordinere gjennomføringen av «den endelige løsningen på jødespørsmålet»: den systematiske deportasjonen og drapet på Europas jøder. Møtet ble organisert og ledet av Reinhard Heydrich, sjef for det tyske sikkerhetspolitiet og nestkommanderende under Heinrich Himmler.

Etablert forståelse

Som øverste leder av den tyske staten hadde Hitler det overordnede politiske ansvaret for forfølgelsen og drapet på omtrent seks millioner jøder under andre verdenskrig.

Belegg:

  • oppgir seks millioner drepte jøder og slår fast at Hitler på øverste nivå inspirerte, beordret, godkjente og støttet folkemordet (kilde)
  • beskriver utviklingen av den endelige løsningen fra Hitlers tidlige antisemittisme til systematisk masseutryddelse i 1941 (kilde)

Historiografisk avklaring om beslutningsprosessen

Faglig uenighet

Det finnes ingen bevart skriftlig ordre der Hitler setter i gang den systematiske utryddelsen av Europas jøder. Historikere har diskutert når og hvordan beslutningen ble tatt, og hvordan Hitlers initiativer virket sammen med radikalisering og initiativer i det nazistiske maktapparatet. Denne uenigheten gjelder beslutningsprosessen, ikke Hitlers overordnede ansvar for folkemordet.

Belegg:

  • Beskriver en gradvis radikalisering fra tvungen utvandring til massedrap i 1941, og viser at Hitlers tidlige utsagn ikke kan leses som en ferdig plan for den senere utryddelsen. (kilde)

Alternativ lesning:

  • Slår fast at Hitler på øverste nivå inspirerte, beordret, godkjente og støttet folkemordet, samtidig som han ikke utformet en detaljert plan for gjennomføringen. (kilde)