Kriseforliket 1935 var et vendepunkt i mellomkrigstiden. Det kobler Hornsrud-regjeringen i 1928 til Nygaardsvold-regjeringen og senere norsk reformpolitikk. I mellomkrigstiden i Norge viser forliket hvordan krise kunne føre til samarbeid.
Bakgrunnen for forliket
Norge var preget av økonomisk krise tidlig i 1930-årene. Arbeidsledighet, gjeld, prisfall og uro rammet arbeidere, bønder og næringsliv. De politiske partiene måtte svare på krav om arbeid, inntekt og trygghet.
Arbeiderpartiet hadde beveget seg bort fra den mest revolusjonære linjen. Partiet ønsket å bekjempe krisen gjennom reformer og statlige tiltak innenfor det parlamentariske systemet. Bondepartiet representerte mange bønder som var hardt rammet av gjelds- og prisproblemer.
Dermed fantes det et mulig interessefellesskap. Arbeiderpartiet trengte støtte for krisepolitikk og regjeringsmakt. Bondepartiet trengte bedre vilkår for jordbruket.
Avtalen i 1935
SNL beskriver kriseforliket som avtalen mellom Arbeiderpartiet og Bondepartiet som førte til regjeringen Nygaardsvold. Forliket ble inngått i mars 1935. Bondepartiet støttet Arbeiderpartiets budsjettforslag for å øke sysselsettingen. Til gjengjeld gikk Arbeiderpartiet inn for økte jordbrukssubsidier.
Dette var praktisk politikk, ikke full ideologisk enighet. Partiene hadde ulike velgergrupper og ulike tradisjoner. Men de kunne samarbeide om tiltak mot krisen.
Forliket viser hvordan parlamentarisme fungerer i et flerpartisystem. Et parti kan få regjeringsmakt uten flertall alene dersom det får støtte fra andre partier i viktige saker.
Nygaardsvold-regjeringen
Kriseforliket gjorde det mulig for Johan Nygaardsvold å danne regjering i 1935. SNLs artikkel om Nygaardsvold legger vekt på at regjeringen ble sittende til 25. juni 1945, altså også noen uker etter frigjøringen 8. mai. Fra 1940 virket den som eksil- og samlingsregjering.
Regjeringsdannelsen markerte et politisk skifte. Arbeiderpartiet gikk fra å være et parti mange fryktet til å bli regjeringsparti med ansvar for krise, arbeidsliv, sosialpolitikk og etter hvert beredskap.
Forliket gjorde ikke Arbeiderpartiet til et flertallsparti. Regjeringen var avhengig av parlamentarisk støtte. Likevel åpnet 1935 for en ny fase i norsk politikk.
Økonomisk og politisk betydning
Kriseforliket hadde både økonomisk og politisk betydning. Økonomisk handlet det om arbeidstiltak, jordbruksstøtte og mer aktiv statlig krisepolitikk. Politisk handlet det om at Arbeiderpartiet ble akseptert som regjeringsbærende parti.
SNL peker på at forlikets økonomiske virkninger ikke bør overdrives. Bedre internasjonale konjunkturer bidro også til at krisen avtok. Det er derfor viktig å skille mellom forliket som faktisk økonomisk tiltak og forliket som politisk vendepunkt.
Som politisk vendepunkt var forliket stort. Det brøt ned barrierer for samarbeid mellom Arbeiderpartiet og borgerlige partier. Det bidro til en samarbeidslinje som ble viktig i norsk politikk etter 1945.
Lang linje til velferdsstaten
Kriseforliket var ikke starten på velferdsstaten alene. Men det pekte mot en stat som tok mer ansvar for sysselsetting, sosialpolitikk og økonomisk trygghet.
Nygaardsvold-regjeringen gjennomførte flere reformer i 1930-årene. SNL nevner blant annet sosialpolitiske tiltak, alderstrygd, ferie, arbeidervern og arbeidsløshetstrygd. Slike reformer la deler av grunnlaget for etterkrigstidens velferdspolitikk.
Kriseforliket bør derfor forstås som en bro. Det forbinder mellomkrigstidens krise med etterkrigstidens sterkere stat og sosialdemokratiske styringslinje.
Bønder og arbeidere
Kriseforliket er også viktig fordi det koblet to grupper som ofte hadde ulike politiske interesser: bønder og arbeidere. Arbeidere trengte arbeid og inntekt i en krisetid. Bønder trengte bedre priser, gjeldslettelse og støtteordninger.
Forliket betydde ikke at disse interessene ble identiske. Men det viste at krisepolitikk kunne bygges på kompromiss mellom grupper som begge var rammet av økonomisk uro. Dette skiller forliket fra en ren partistrategisk avtale.
Samtidig bidro det til å svekke forestillingen om at Arbeiderpartiet sto helt utenfor det parlamentariske samarbeidet. Når Bondepartiet kunne inngå avtale med Arbeiderpartiet, ble det lettere for andre å se partiet som en vanlig regjeringsaktør.
Norden og krisepolitikk
SNL peker på at lignende avtaler fantes i Sverige og Danmark tidlig i 1930-årene. Det betyr at kriseforliket også kan ses i en nordisk sammenheng. Arbeider- og bondepartier søkte praktiske løsninger på økonomisk krise, ofte med mer aktiv statlig politikk.
Dette gir en nyttig sammenligning. Norge var ikke alene om å bevege seg mot kompromiss og reformpolitikk i møte med depresjonen. Men den norske avtalen fikk sin egen betydning fordi den åpnet for Nygaardsvold-regjeringen.
For elever er dette poenget nyttig fordi det hindrer en for smal nasjonal forklaring. Kriseforliket var norsk politikk, men det var også del av et bredere svar på økonomisk krise i demokratiske samfunn.
Sammenligningen gjør også forliket lettere å drøfte. Spørsmålet blir ikke bare hva norske partier gjorde, men hvorfor demokratiske partier flere steder søkte kompromiss i en tid med økonomisk press og politisk polarisering.
Til oppgaveskriving
En god oppgave bør drøfte kriseforliket på to nivåer. Det var et konkret kompromiss om budsjett, sysselsetting og jordbruksstøtte. Samtidig var det et politisk gjennombrudd for Arbeiderpartiet.
Unngå å skrive at kriseforliket alene løste den økonomiske krisen. Ta med at internasjonale konjunkturer også spilte inn. Da blir forklaringen mer presis.
Knytt forliket til Hornsrud-regjeringen i 1928. Kontrasten mellom 18 dagers regjering i 1928 og mer varig regjeringsmakt fra 1935 viser hvor mye norsk politikk endret seg på få år.
Kilder og videre lesning
- Store norske leksikon: "kriseforliket"
- Store norske leksikon: "Johan Nygaardsvold"
- Store norske leksikon: "Arbeiderpartiet"