Vikingenes reiser var en av de viktigste grunnene til at vikingtiden fikk så stor betydning. Mennesker fra Norden reiste over hav, langs kyster og opp elver. Noen dro på tokt, andre handlet, flyttet, tok tjeneste eller bygde nettverk.

Hvor gikk reisene?

Vestover gikk reiser til De britiske øyer, Irland, Frankerriket, Island, Grønland og andre deler av Nord-Atlanteren. Noen reiser førte til plyndring og krig, andre til handel og bosetning.

Østover gikk reiser gjennom Østersjøen og elver i dagens Russland og Ukraina. Disse rutene knyttet Norden til handelsnettverk mot Bysants og områder lenger øst. Sølv, pelsverk, slaver, tekstiler og luksusvarer kunne inngå i slike kontakter.

Reisene var ikke like for alle. En høvding, en handelsmann, en kriger, en håndverker og en familie som flyttet til Island, kunne ha svært ulike mål.

Handel, tokt og bosetning

Vikingreiser blir ofte forbundet med plyndring. Det er riktig at angrep og voldelige tokt var en del av perioden. Klostre, byer og kystområder kunne bli angrepet fordi de hadde rikdommer og lå tilgjengelig til.

Men reisene handlet også om handel. Varer kunne byttes over lange avstander. Sølv, våpen, smykker, pelsverk, slaver, honning, voks og andre produkter inngikk i nettverk som bandt Norden til Europa og østområdene.

Bosetning var en tredje viktig side. Nordboere slo seg ned på øyer og kystområder i Nord-Atlanteren og på De britiske øyer. Der møtte de andre befolkninger, og resultatet kunne bli konflikt, blanding, handel og nye samfunn.

Skip og sjøveier

Skipene gjorde reisene mulige. Vikingtidens skip kunne brukes langs kysten, over åpent hav og på elver. De kunne frakte mennesker, varer og våpen, og de ga stor bevegelsesfrihet.

Sjøveier var ofte raskere enn ferdsel over land. Kysten bandt Norge sammen, og den knyttet norske områder til resten av Norden og Europa. Kontroll over skip, mannskap og havner kunne derfor gi politisk makt.

Dette henger sammen med rikssamlingen. Konger og stormenn som kontrollerte kyst og ferdsel, kunne kreve ressurser, bygge allianser og samle militær styrke.

Skipene var også sosiale ressurser. Å bygge, eie eller utruste et skip krevde materialer, arbeidskraft og organisering. En reise var derfor ikke bare et valg for enkeltpersoner, men kunne være knyttet til hushold, stormenn, mannskap og lokale nettverk.

Hvorfor dro mennesker ut?

Det fantes ikke én enkelt årsak til vikingenes reiser. Noen søkte rikdom og status. Andre trengte jord, arbeid eller politiske muligheter. Konflikter hjemme kunne presse mennesker ut, mens handelsmuligheter og rykter om rikdom kunne trekke dem mot nye områder.

Reiser kunne også skape status hjemme. Den som kom tilbake med sølv, våpen, varer eller fortellinger, kunne styrke sin posisjon. For stormenn kunne reiser være en del av maktbygging.

Samtidig endret reisene samfunnene som ble besøkt. Vikingene var ikke bare utenforstående angripere. De kunne bli handelsfolk, bosettere, leiesoldater, herskere eller naboer.

Dette gjør kildene sammensatte. Utenlandske krøniker kan legge mest vekt på angrep, fordi volden var dramatisk for dem som skrev. Arkeologiske funn og stedsnavn kan derimot vise handel, bosetning og kontakt over lengre tid. En god forklaring må derfor bruke flere typer kilder.

Til oppgaveskriving

En god oppgave om vikingenes reiser bør skille mellom handel, tokt og bosetning. Alle tre var viktige, men de forklarer ulike sider av vikingtiden.

Drøft flere årsaker. Økonomi, teknologi, politisk makt, status og befolkningspress kan alle ha spilt roller. Forklar også at årsakene varierte mellom personer og områder.

Bruk skipene som et konkret eksempel på sammenhengen mellom teknologi og historie. Skip gjorde både kontakt, krig, handel og flytting mulig.

Kilder og videre lesning

  • Store norske leksikon: "vikingtiden"
  • Norgeshistorie.no: artikler om vikingtid