Nøkkeldata
- Navn
- Anna Rogstad
- Også kjent som
- Anna Georgine Rogstad
- Født
- 26. juli 1854
- Død
- 8. november 1938
- Om personen
- Lærer, politiker og stemmerettsforkjemper. Første kvinne som møtte på Stortinget, som vararepresentant for Frisinnede Venstre 17. mars 1911.
Fra lærerutdanning til skolearbeid
Anna Georgine Rogstad ble født 26. juli 1854 i Fluberg i Søndre Land. Familien flyttet til Trondheim da hun var ti år. Der tok hun lærerinneprøven i 1873.
I 1877 flyttet Rogstad til Kristiania. Frem til 1900 underviste hun særlig gutteklasser i småskolen, lengst ved Grünerløkken skole. Skolen var en del av det skolevesenet som ble bygd ut på 1800-tallet.
Lærerinnenes organisering
Rogstad ledet Kristiania lærerindeforening fra 1889 og hadde ledervervet i til sammen 32 år. Hun satt også 22 år i Kristiania skolestyre. Fra 1892 til 1907 var hun nestleder i Norges Lærerforening.
Etter forslag fra Rogstad vedtok landsmøtet en mild form for kjønnskvotering til styret, altså en ordning som tok hensyn til kjønn ved sammensetningen. Etter splittelsen i Norges Lærerforening i 1911 ble hun valgt til leder for Norges lærerindeforbund i 1912.
I skolepolitikken var Rogstad imot gratis skolemateriell, ønsket kjønnsdelt undervisning og støttet riksmål. Disse standpunktene hadde liten tilslutning blant de mannlige lærerne.
Videre skolegang for jenter
Høsten 1900 startet Rogstad og andre lærerinner kveldskurs for jenter som hadde fullført sjuende klasse, men ikke hadde råd til videre utdanning. Folkeskoleloven av 1889 hadde åpnet for fortsettelsesskoler, det vil si skolegang etter folkeskolen.
Kommunen overtok skolen i 1909. Rogstad ble styrer og beholdt stillingen til hun gikk av med pensjon i 1923. Ifølge SNL ble skolen etter hvert et mønster for en organisert fortsettelsesskole for både gutter og jenter over hele landet.
Stemmerett gjennom organisering og kompromiss
Rogstad var med på å stifte Norsk Kvinnesaksforening i 1884 og Kvinnestemmerettsforeningen (KSF) i 1885. Hun var KSFs nestleder i 1885–1897 og igjen i 1902–1913. Foreningen ble en arena for både samarbeid og uenighet om veien til kvinners stemmerett.
I 1896 fikk menn full kommunal stemmerett, mens forslaget for kvinner ble avvist. KSF-flertallet ville deretter gå trinnvis frem. I 1897 ledet Rogstad forslaget om kommunal stemmerett for kvinner med inntekt over 800 kroner i byene eller 500 på landet.
Kvinnesaksforkjemperen Gina Krog, som ledet KSF, motsatte seg bruddet med likhetskravet. Anne Holsen ble ny leder. Utbrytere stiftet Landskvinnestemmerettsforeningen (LKSF) i februar 1898, med kvinnesaksforkjemperen Fredrikke Marie Qvam som leder og samme stemmerettsvilkår som menn som krav.
Historikeren Elisabeth Lønnå beskriver Krogs avgang ulikt i to SNL-artikler. I artikkelen om KSF skriver hun at Krog trakk seg. I stemmerettsoversikten beskriver hun Krog som kastet og omleggingen som et mulig kupp med Rogstad som arkitekt.
Som KSF-styremedlem sto Rogstad bak forslag i 1897–1903 og signerte foreningens forslag fra 1903. Etter 1901 fremmet KSF «alternativ B» til Grunnloven § 50, med inntektsbegrenset stemmerett. Alternativet ble vedtatt 14. juni 1907 med 96 mot 25 stemmer, mens LKSF hadde fremmet allmenn stemmerett.
Fra valg i 1909 til Stortinget i 1911
Begrenset kommunal stemmerett og valgbarhet kom i 1901. Samme år ble Rogstad kommunal vara på KSF-listen i Kristiania. I 1909 var hun med på å stifte Frisinnede Venstre og ble valgt som stortingsvara for Høyres Jens Bratlie i Gamle Aker krets, gjennom partienes valgsamarbeid.
Stemmerett betyr retten til å stemme; valgbarhet betyr retten til å bli valgt. Begge deler fulgte av den begrensede stortingsstemmeretten i 1907. Stortingets fremstilling knytter Rogstads forslagarbeid til endringen som gjorde henne valgbar.
Ved Bratlies fravær møtte hun 17. mars 1911 som første kvinne på Stortinget. Da han ble statsminister i februar 1912, møtte hun resten av perioden, til januar 1913. Allmenn stemmerett for kvinner kom ved kommunevalg i 1910 og stortingsvalg i 1913. Aldersgrensen i 1913 var 25 år; fattigunderstøttelse kunne fortsatt føre til tap av stemmerett frem til 1919.
Arbeidet på Stortinget og senere år
Rogstads første tale, 22. mars 1911, gjaldt hærbudsjettet. Hun støttet budsjettet samtidig som hun arbeidet for voldgift, fredelig avgjørelse av tvister.
I skattesaken utfordret hun at mannen skulle skattlegges for hustruens inntekt når hun forsørget familien. Komiteens tillegg 29. juni 1911 innebar at hustruen skulle lignes, altså få fastsatt skatt, for sin inntekt dersom mannen var uten inntekt. Rogstad var fornøyd med dette. Representanten Jørgen Herman Meinich foreslo en videre rett til å kreve særskilt ligning av egen formue og inntekt. Odelstinget vedtok hans forslag med 44 mot 38 stemmer; Rogstads stemmegivning fremgår ikke av forhandlingene.
SNL og Stortinget vurderer innsatsen hennes som et bidrag til mer positive holdninger til kvinnestemmerett. SNLs stemmerettsoversikt trekker også frem erfaringene fra kvinners valgdeltakelse. Likevel falt forslaget om allmenn stemmerett 10. august 1911: 73 stemmer for og 47 imot ga ikke tilstrekkelig grunnlovsflertall.
Rogstad meldte seg inn i Arbeiderpartiet i 1917. Hun døde i Oslo 8. november 1938.
Til oppgaveskriving
Sammenlign Rogstads trinnvise strategi med Krogs krav om like stemmerettsvilkår. Et begrenset vedtak kunne gi noen kvinner adgang til politikken, men lot andre stå utenfor. Drøft hva man kunne oppnå gjennom kompromiss, og hva man risikerte ved å gi opp likhetskravet. At reformene kom i etapper, beviser ikke alene hvilken strategi som var nødvendig.
Et annet perspektiv er forskjellen mellom formelle rettigheter og praktiske muligheter. Bruk kveldskurset for jenter uten råd til videre utdanning og skattesaken om hustruens inntekt som sammenligningspunkter. Hva forteller disse eksemplene om betydningen av økonomi, og hvordan skiller de seg fra valgbarhet og faktisk fremmøte på Stortinget? Sett drøftingen inn i den bredere demokratiutviklingen.