Nøkkeldata
- Navn
- Gina Krog
- Også kjent som
- Jørgine Anna Sverdrup Krog
- Født
- 20. juni 1847
- Død
- 14. april 1916
- Om personen
- Norsk kvinnesaksforkjemper og redaktør for Nylænde, leder av Kvinnestemmerettsforeningen fra 1885 til 1897.
Bakgrunn og veien inn i kvinnesaken
Gina Krog het fullt ut Jørgine Anna Sverdrup Krog. Hun ble født i Flakstad 20. juni 1847. Familien bodde på Karmøy før den flyttet til Christiania, dagens Oslo, da hun var åtte år.
Krog underviste ved private pikeskoler og studerte språk og litteratur på egen hånd. I 1880 reiste hun til Storbritannia. Fire år senere var hun med på å stifte Norsk Kvinnesaksforening. Gjennom organisasjonsarbeidet og senere redaktørarbeidet kom hun til å arbeide med både politiske krav og offentlig debatt.
Lik stemmerett som politisk krav
Norsk Kvinnesaksforenings første formålsparagraf forpliktet ikke organisasjonen til å kjempe for stemmerett. I 1885 var Krog med på å stifte Kvinnestemmerettsforeningen (KSF) i Kristiania. Bare kvinner kunne bli medlemmer. Hun ledet foreningen fra stiftelsen til 1897.
KSF krevde kommunal og statsborgerlig stemmerett, altså stemmerett ved kommunevalg og stortingsvalg, på samme vilkår som menn. Kravet gjaldt likhet mellom kjønnene. Menn fikk først allmenn stortingsstemmerett i 1898, så det tidligere likhetskravet betydde ikke i seg selv stemmerett uten økonomiske grenser. Dette skillet er sentralt i historien om kvinners stemmerett.
Foreningen måtte få representanter på Stortinget til å ta opp saken. Gjennom venstrerepresentanter fikk KSF fremmet et forslag i 1886, men Stortinget avslo det i 1890. Etter avslaget fortsatte foreningen med opplysningsarbeid og nye forslag. Krog og foreningen arbeidet dermed for å påvirke behandlingen utenfra; det var Stortinget som traff vedtakene.
Nylænde som offentlig møteplass
Krog redigerte tidsskriftet Nylænde fra første nummer i 1887 til sin død i 1916. Norsk Kvinnesaksforening sto for utgivelsen i årene 1887–1893. Fra 1894 tok Krog selv over som utgiver.
Tidsskriftet ga kvinneorganisasjonene en felles plass for informasjon og diskusjon. Her kunne leserne finne organisasjonsreferater og resolusjoner, det vil si vedtatte uttalelser, sammen med debattinnlegg. Tidsskriftet orienterte også jevnlig om kvinnebevegelsen i andre land. De ulike teksttypene fylte forskjellige behov: referater formidlet hva organisasjonene hadde behandlet, mens debattinnlegg ga rom for å argumentere for videre arbeid.
Uenighet om veien til stemmerett
I 1896 vedtok Stortinget full kommunal stemmerett for menn, men forkastet samtidig et forslag om kommunal stemmerett for kvinner. Dette fikk flertallet i KSF til å velge en trinnvis strategi. I 1897 ledet nestlederen Anna Rogstad forslaget om å kreve begrenset kommunal stemmerett. Forslaget gjaldt kvinner med inntekt over 800 kroner i byene eller over 500 kroner på landsbygda. Krog motsatte seg bruddet med likhetskravet. Uenigheten gjaldt veien til stemmerett, ikke om kvinner skulle få stemme.
Anne Holsen ble ny leder. SNLs biografi om Krog, av Aslaug Moksnes, skiller mellom den offisielle beskjeden om at Krog fraba seg gjenvalg, og vurderingen av at hun i realiteten ble fjernet. Elisabeth Lønnås stemmerettsartikkel beskriver også Krog som kastet og vurderer omleggingen som et mulig kupp med Rogstad som arkitekt. Lønnås KSF-artikkel har en mildere formulering: Krog trakk seg.
Krog og kvinnesaksforkjemperen Fredrikke Marie Qvam var blant utbryterne som stiftet Landskvinnestemmerettsforeningen (LKSF) i 1898. Qvam ble leder. Den nye organisasjonen samlet lokale stemmerettsforeninger over hele landet.
Samarbeid mellom kvinneorganisasjoner
I 1904 tok Krog initiativ til Norske Kvinners Nasjonalråd (NKN), som hun ledet til 1916. Dette var en paraplyorganisasjon, et samarbeid mellom flere organisasjoner. Rådet skulle samordne norske kvinneorganisasjoner og representere norske kvinner i International Council of Women (ICW).
Samarbeidet omfattet likevel ikke alle. Arbeiderpartiets kvinnebevegelse oppfattet NKN som borgerlig. Ifølge SNL ble flere forsøk på å få arbeiderkvinnene med avvist. SNL tidfester ikke disse forsøkene.
LKSF hadde en annen internasjonal tilknytning: foreningen var medlem av Den internasjonale kvinnestemmerettsalliansen fra 1904. Regjeringen oppnevnte Krog til stemmerettskongressene i Amsterdam i 1908 og Budapest i 1913. I Budapest møtte hun sammen med Qvam. Ifølge SNL ble de hyllet som representanter for den første suverene staten som hadde grunnlovsfestet allmenn stemmerett. Organisasjonene og kongressene gir ulike innganger til demokratihistorien: samarbeid på tvers av landegrenser og arbeid for rettigheter hjemme.
Reformene og slutten på livsløpet
Krog opplevde at stemmeretten ble utvidet i flere etapper. Kvinner fikk begrenset kommunal stemmerett i 1901 og begrenset stortingsstemmerett i 1907. Allmenn kommunal stemmerett fulgte i 1910, og allmenn stortingsstemmerett i 1913. Kommunale og nasjonale rettigheter kom altså ikke samtidig.
Allmenn stemmerett innebar fortsatt unntak. Fattigunderstøttelse, økonomisk hjelp til fattige, kunne medføre tap av stemmerett også etter 1913. Denne bestemmelsen ble først opphevet i 1919. Reformåret 1913 er derfor ikke det samme som at alle begrensninger forsvant.
Krog døde i Kristiania 14. april 1916, under en influensaepidemi. Hun ble den første kvinnen som ble gravlagt på statens bekostning.
Til oppgaveskriving
Bruk Krog til å drøfte prinsippfasthet og kompromiss. Likhetskravet gikk ut på at kvinner skulle omfattes av de samme reglene som menn, mens Rogstads trinnvise strategi åpnet for et mer begrenset første steg. Hvilke muligheter og begrensninger lå i de to strategiene? At reformene kom etappevis, avgjør ikke alene hvilken strategi som var nødvendig for resultatet.
En annen inngang er forholdet mellom påvirkning og vedtak. Sammenlign organisasjonsarbeidet og Nylænde med Stortingets behandling, og bruk reformforløpet til å plassere hendelsene. Drøft hvordan foreninger og presse kunne bidra til politisk deltakelse før stemmeretten var vunnet, uten å gi én person hele forklaringen.
Som kildekritisk oppgave kan du vurdere hva publiserte organisasjonsreferater kan fortelle om vedtak og prioriteringer. Skill dette fra spørsmål som krever andre kilder, for eksempel hvordan lesere reagerte, eller hvor stor virkning et bestemt innlegg fikk.