Nøkkeldata

Navn
Øystein Erlendsson
Også kjent som
Eysteinn Erlendsson
Død
26. januar 1188
Om personen
Erkebiskop i Nidaros 1157–1188; vigslet i 1161.

Utnevnt i 1157, vigslet i 1161

Øystein kom fra et trøndersk stormannsmiljø og tjenestegjorde hos kong Inge Krokrygg før han ble erkebiskop. Fødselsåret er ikke kjent. Ifølge SNL hadde han ganske sikkert studert i utlandet, trolig i England eller Frankrike, men hvor og når er ikke kjent.

Inge utnevnte ham i 1157. Den kirkelige vigslingen fant først sted i 1161. De to årstallene beskriver forskjellige steg i overgangen til embetet.

Øystein overtok et embete som allerede eksisterte. Historien om erkebiskopen i Nidaros må derfor skilles fra biografien hans. En embetshistorie følger institusjonen gjennom flere ledere; en biografi undersøker hva akkurat Øystein gjorde innenfor denne rammen.

Alliansen med Magnus Erlingsson

Under borgerkrigstiden konkurrerte ulike kongsemner om makten. Magnus Erlingsson ble konge i 1161, men var ikke sønn av en konge. Kongeslekten gikk gjennom moren Kristin, datter av kong Sigurd Jorsalfare. Faren, stormannen Erling Skakke, ledet partiet hans.

Dette gjorde det nødvendig å begrunne Magnus' kongedømme på andre måter enn et vanlig krav om å være kongssønn. Øystein kronet Magnus i 1163 eller 1164. Dateringen oppgis med begge år i SNLs Øystein-biografi. Kroningen var den første i Norge og ga kongedømmet en kirkelig stadfestelse.

Samarbeidet omfattet også en ny tronfølgeordning. Kirken fikk innflytelse på framtidige kongevalg, mens Magnus fikk støtte fra en institusjon med religiøs autoritet. Kroningen bør derfor forstås sammen med lov og politiske avtaler, ikke bare som en høytidelig seremoni.

Her ligger et spørsmål til drøfting: Hvordan kunne en kirkeleder arbeide for en friere kirke samtidig som han samarbeidet med kongemakten? Magnus' behov for støtte ga Øystein et forhandlingsrom. Samtidig knyttet alliansen kirken til én side i en pågående maktkamp.

Sverre, eksil og hjemkomst

Kongsemnet Sverre Sigurdsson utfordret Magnus og alliansen Øystein støttet. Erkebiskopen dro til England i 1180 og kom tilbake i 1183. Ved hjemkomsten inngikk han forlik med Sverre.

Året etter, i 1184, falt Magnus i slaget ved Fimreite. Sverre stod da igjen som enekonge, men møtte fortsatt motstand. Forliket med Øystein bør ikke brukes som belegg for at forholdet mellom kongemakten og kirken var endelig avklart.

Øystein døde 26. januar 1188. Sverres senere konflikt med erkebiskop Eirik Ivarsson tilhører en annen fase. Når kirken i middelalderen fremstilles som motstander av Sverre, må det presiseres hvilken kirkeleder, hvilken periode og hvilken strid det gjelder.

Nidarosdomen og klostrene

Øysteins byggevirksomhet inngår i den lange historien til Nidarosdomen. Kong Olav Kyrre hadde satt i gang en eldre Kristkirke omkring 1070. Øystein ledet en vesentlig ombygging av domkirken. Etter hjemkomsten fra England i 1183 begynte han på oktogonen, den åttekantede bygningsdelen ved Olavs skrin. Dagens katedral kan likevel ikke tilskrives én byggherre.

Et konkret holdepunkt er en innskrift som daterer Øysteins innvielse av alteret i kapellet som stikker ut fra søndre tverrskip (Johanneskapellet) til 26. november 1161. Innskriften regner 1161 som hans første embetsår. Dette gir en dato for en kirkelig handling i en bestemt bygningsdel. Det er ikke en ferdigattest for hele katedralen.

Øystein forbindes også med Elgeseter kloster ved Nidaros. SNLs klosterartikkel sier at det ble grunnlagt senest i 1183, trolig av ham. Det var et fellesskap for regulære kanniker, prester som levde sammen etter en religiøs regel. At grunnleggelsen tilskrives Øystein, betyr ikke at et nøyaktig grunnleggelsesår er kjent.

Elgeseter viser forbindelsen mellom biskoper og klostervesenet. Domkirke og kloster var ulike institusjoner, selv når de var nært knyttet til samme kirkeleder. Det er derfor mer presist å undersøke hvert bygg og fellesskap enn å behandle alt som én samlet kirkelig virksomhet.

Passio Olavi og skriftkultur

Passio Olavi er en latinsk helgenlegende om Olav den hellige, med beretninger om livet hans og mirakler som ble tilskrevet ham. Tekstene ble samlet i Nidaros under Øystein. Ifølge SNLs fagartikkel er den siste delen av mirakelsamlingen sikkert skrevet av erkebiskopen selv.

Dette er en smalere påstand enn at Øystein skrev hele verket. Teksten har flere deler og versjoner, og noe av materialet er eldre enn hans tid. Rollen som forfatter må derfor skilles fra rollen som kirkeleder i miljøet der verket ble samlet.

Mirakelfortellingene er historiske kilder til helgendyrking og religiøse forestillinger. De kan undersøkes for hva fortellerne ønsket å formidle om Olav og Nidaros. At en tekst forteller om et mirakel, er ikke i seg selv belegg for at hendelsen skjedde slik teksten hevder.

Til oppgaveskriving

En oppgave om Øystein kan ta utgangspunkt i to perspektiver. Fra kongemaktens side bidro kroningen til å begrunne Magnus' rett til tronen. Fra kirkens side ga samarbeidet muligheter til å påvirke hvem som kunne bli konge. Undersøk både fordelene ved alliansen og avhengigheten den skapte.

Sammenlign deretter forskjellige typer belegg. En innskrift kan datere en alterinnvielse, mens en helgenlegende kan vise religiøse idealer. De svarer på ulike spørsmål. Bruk denne forskjellen til å begrunne hvilke slutninger kildene tillater, og hvor en forklaring må beholde forbehold.