Nøkkeldata

Navn
Gunnhild kongsmor
Om personen
Norsk dronning, gift med Eirik Blodøks og mor til Eirikssønnene, blant dem Harald Gråfell.

Familie og usikkert opphav

Gunnhild kongsmor var trolig født tidlig på 900-tallet, i vikingtiden. Hun var gift med kong Eirik Blodøks, og sønnene deres er kjent både som Eirikssønnene og Gunnhildssønnene.

Opphavet hennes er mindre sikkert. Historia Norvegiae, fra omkring 1180, oppgir den danske kongen Gorm den gamle som far. Denne teksten er delvis uavhengig av den islandske tradisjonen. Ifølge Store norske leksikon har nesten alle historikere i nyere tid regnet Gorm-tradisjonen som riktig. Gunnhild var altså sannsynligvis hans datter, men farskapet er ikke sikkert.

Snorre lar henne derimot være datter av Ossur Tote fra Hålogaland og møte Eirik i Finnmark. Andre islandske tekster kaller faren Ossur Lavskjegg. SNL knytter disse opphavsfortellingene til fremstillingen av henne som trollkyndig: forestillingen om trolldom preget også fortellingen om slekten. Tradisjonene spriker, men de har ikke samme vekt i nyere forskning.

Eirik Blodøks og livet utenfor Norge

Eirik var norsk konge en kort periode i første halvdel av 900-tallet. Håkon den gode etterfulgte ham. Gunnhild fulgte trolig Eirik utenlands omkring midten av 930-årene.

Eirik er nevnt som konge i York i 948 i Den angelsaksiske krønike, slik SNL gjengir den. Dette er en opplysning om Eirik. Den sier ikke noe om hvor Gunnhild var.

Kongsmor under Eirikssønnene

Eirikssønnene overtok etter Håkon den gode omkring 961, under ledelse av Harald Gråfell. Slutten på kongedømmet deres er usikker. SNL vurderer omkring 970 som mest sannsynlig, men nevner også dateringer omkring 965 og 975.

Gunnhild ser ut til å ha vært tilbake i Norge i 960-årene og skal ha hatt stor innflytelse. SNL fremhever at kildene forteller lite om sønnenes styre utover krigføringen. Selv Haralds stilling som «overkonge», altså en konge over andre konger, er vanskelig å presisere. Se også oversikten over kongemakt over tid i rikssamlingen.

Gunnhild i sagaene

Overleveringen om Gunnhild domineres av sagaer fra 1100- og 1200-tallet. De fremstiller henne som ond og trollkyndig. Dette er et portrett i tekster skrevet lenge etter hennes levetid, ikke sikre opplysninger om egenskapene hennes.

Heimskringla er én av kildene til bildet av Gunnhild. Verket ble skrevet ned og satt sammen på 1200-tallet. Snorre Sturlason, som regnes som forfatteren, er ikke navngitt som forfatter i de overleverte håndskriftene. Gunnhild-bildet må undersøkes i flere tekster enn Heimskringla alene. For en bredere sammenheng, se avsnittet om sagaer og kilder på siden om Island og Norge.

Historikeren Claus Krag mener det ikke lar seg avgjøre om sagaportrettet har grunnlag i Gunnhilds faktiske personlighet. Han peker på en sjablongaktig fremstilling av særlig ondsinnede kvinner som går igjen i sagaene.

Hva kan skaldekvadene fortelle?

Skaldekvadene, dikt av skalder, ble diktet i Gunnhilds samtid, men gir få holdepunkter. Ifølge Krags gjennomgang i SNL legger skalden Øyvind Skaldespiller ansvaret for drapet på Sigurd ladejarl på Eirikssønnene, uten å utpeke Gunnhild. At hun ikke nevnes, er likevel ikke bevis for at hun var uten ansvar.

Skalden Egil Skallagrimsson uttrykker på sin side fiendskap mot Eirik i versene sine. Egil kom i konflikt med kongen og måtte rømme. Ett vers gir Gunnhild skylden for Eiriks lovbrudd. Egil gir henne skylden uten å forklare hvordan hun sto bak, og kaller sinnet hennes hardt.

Krag mener mye taler for at Egils holdninger og tradisjonen etter ham har preget det ensidig negative Gunnhild-bildet i den islandske overleveringen. Egil var selv part i konflikten med Eirik. Siden om sagakilder utdyper hvordan slike kilder kan sammenholdes.

Ukjent død

Gunnhilds dødsår og dødssted er ukjent. Hun kan ha dødd på Orknøyene. Hun hadde en datter som var gift med orknøyjarlens sønn, og hun skal ha reist dit etter Eirikssønnenes nederlag omkring 970. Dette er bakgrunnen for muligheten, men fastslår verken hvor eller når hun døde.

Ágrip og munken Theodoricus forteller i stedet at hun ble drept og senket i en myr. Krag vurderer denne beretningen som lite sannsynlig.

Til oppgaveskriving

Gunnhild kan brukes til å drøfte forskjellen mellom opplysninger om et liv og fremstillinger av en person. Én innfallsvinkel er å undersøke hva sagaene og kvadene kan si om handlinger og ansvar. En annen er å undersøke hva de viser om fortellernes vurderinger: Hvilken rolle får Gunnhild, og hvordan begrunnes anklagene mot henne?

Sammenhold Øyvinds ansvarsplassering med Egils anklage slik Krag gjengir dem. Øyvinds taushet om Gunnhild og Egils fiendskap mot Eirik gir ulike problemer for den som vil avgjøre ansvaret hennes. Drøft hva som kan underbygges, hva som bare er en mulig forklaring, og hva kildene lar stå åpent. Skill også mellom sagaenes fremstilling og Krags tolkning av den.