Ved arbeid med vikingtiden er det nyttig å begynne med én avgrenset påstand. Spør både hva sagaen hevder, og hva som må undersøkes før opplysningen kan brukes. En vurdering av hele teksten som enten sann eller usann blir fort for grov.
Hva er en saga?
En saga er en fortelling i norsk-islandsk middelalderlitteratur. Ordet ble brukt om både muntlige og skriftlige fortellinger. Kongesagaer handler om konger, mens islendingesagaer særlig skildrer livet på Island omkring 900–1050. De fleste forfatterne er anonyme.
Den islandske skolen i sagaforskningen la hovedvekten på sagaene som litterære verk skapt av islandske forfattere, men avviste ikke at mange av dem kan inneholde eldre muntlig overlevering, mest i kongesagaene og mindre i islendingesagaene. Ifølge SNL ser dette synet nå ut til å være allment godtatt. Litteratur og historisk overlevering kan altså finnes i samme tekst. Se SNLs forklaring av saga.
Begynn en kildeanalyse med å oppgi hvilken saga du bruker. Noter deretter hvilken del av teksten du undersøker. Det gjør det mulig å etterprøve argumentet ditt uten å måtte godta en generell dom over all sagalitteratur.
Når ble sagaene skrevet?
SNL daterer sagaskrivingen omtrent til 1160–1400. Heimskringla ble satt sammen på 1200-tallet. Sammenlign dette med islendingesagaenes fortalte tid: nedskrivingen og hendelsene hører til ulike tidsrom. For bakgrunn om forbindelsene mellom landene, se Island og Norge i middelalderen.
Det finnes også samtidssagaer, blant annet Sverres saga. Ikke bruk derfor «skrevet lenge etterpå» som en ferdig forklaring før du har undersøkt teksten. Skill mellom tiden fortellingen handler om, eldre overlevering og arbeidet med å gi stoffet litterær form.
Ifølge SNLs Heimskringla-artikkel ser forskningen nå helst visse sagatyper som historisk stoff bearbeidet og mer eller mindre fritt formgitt av skrivere på 1200- og 1300-tallet. Det gir grunn til å undersøke både innhold og utforming, fremfor å avvise alt fordi teksten er senere enn hendelsene.
Snorre og Heimskringla
Snorre Sturlason var islandsk høvding, skald (dikter) og sagaforfatter. Han var i Norge i 1218–1220 og 1237–1239 og stod Skule Bårdsson, jarl og senere hertug, nær. SNLs Snorre-biografi beskriver det politiske miljøet hans, som er en del av bakgrunnen når verket skal brukes som kilde.
Snorre regnes som Heimskringlas forfatter med stor enighet i forskningen. De overleverte håndskriftene navngir ham likevel ikke; attribusjonen, altså tilskrivningen av verket, bygger på norske oversettelser fra 1551 og 1599. Prologen viser til muntlig overlevering, slektsrekker og skaldedikt.
Heimskringla bruker taler og dialog som litterære virkemidler. En replikk bør derfor ikke behandles som et ordrett referat uten videre begrunnelse. SNL peker dessuten på at nærheten til Skule kan ha påvirket omtalen av slekten hans. Bruk dette som et konkret spørsmål til teksten, ikke som en forhåndsdom over alle opplysningene i verket.
Gunnhild: person og sagaportrett
Gunnhild kongsmor var gift med kong Eirik Blodøks og mor til Eirikssønnene. Sagaenes negative bilde av henne er noe annet enn disse familieopplysningene. Historikeren Claus Krag mener det ikke lar seg avgjøre om personbildet har dekning, og peker på et fast mønster for skildringer av ondsinnede kvinner i sagaene.
I Krags gjennomgang gir skalden Øyvind Skaldespiller Eirikssønnene ansvaret i omtalen av drapet på Sigurd ladejarl, uten å peke på Gunnhild. Skalden Egil Skallagrimsson omtaler henne negativt, men var selv part i konflikten med Eirik. Krag mener mye taler for at Egils holdninger og tradisjonen etter ham preget det ensidig negative islandske bildet, blant annet i Egils saga.
Her bør oppgaven holde to spørsmål fra hverandre: Hva sier kildene, og hvor langt rekker belegget? At en kilde ikke nevner Gunnhild, bør ikke gjøres til en frifinnelse. En anklage bør heller ikke overtas som en sikker beskrivelse av handlingene hennes.
Slik sammenholder du sagaen med andre kilder
Bruk Gunnhild-eksemplet til en avgrenset sammenligning av tekster. Skriv ned hvem som får ansvar i hver fremstilling. Undersøk deretter om kildene faktisk svarer på samme spørsmål, og om de bygger på hverandre. Flere gjengivelser bør ikke uten videre telles som flere uavhengige bekreftelser.
Arkeologiske funn gir en annen inngang. Oseberggraven fra 834 inneholdt et skip, gravgods og rester av to kvinneskjeletter, ifølge bildeteksten til Oseberghaugen i SNLs vikingtidsartikkel. Prøv å formulere et spørsmål til gjenstandene og et spørsmål til et sagaportrett. Vurder deretter hva slags dokumentasjon hvert svar ville kreve.
Oseberg brukes her som en kontrast mellom kildetyper, ikke som belegg for fortellingen om Gunnhild. Ved lesning om rikssamlingen kan den samme arbeidsmåten brukes: Velg én opplysning, identifiser belegget, og forklar hvilke deler av resonnementet som fortsatt er usikre.