Den norske kongerekka er den kronologiske listen over Norges statsoverhoder, fra Harald Hårfagre på 800-tallet til dagens regjerende konge. Rekka består i hovedsak av konger, men også av jarler som styrte uten kongetittel, én regjerende dronning, riksforstandere i kortvarige mellomperioder, og flere perioder der to eller flere personer delte kongemakten samtidig som medkonger.

Fra 1388 var Norge i union med Danmark og etter hvert Sverige gjennom Kalmarunionen, og fra 1537 fulgte dansketiden, der de fleste norske kongene også var konger av Danmark. Etter 1814 kom Norge i egen union med Sverige fram til 1905. Siden 1905 har Norge hatt egne, valgte konger.

Hvem som regnes med i kongerekka, er ikke en fasit, men et redaksjonelt valg de fleste norske oversikter gjør på samme måte. Se «Til oppgaveskriving» for mer om denne avgrensningen.

Tidlige konger og jarler

Navn Levetid Rolle Regjeringstid i Norge
Harald 1. Hårfagre kilder spriker d. ca. 930 konge ca. 870–ca. 930
Merknad Oversiktene regner kongedømmet fra ca. 870 til ca. 930. SNL-biografien regner fra ca. 865 og daterer døden til ca. 930–933. Året 872 er tradisjonell datering av Hafrsfjord, ikke et sikkert startår for kongedømmet. Haralds makt omfattet ikke hele dagens Norge.
Eirik 1. Blodøks ca. 895–954 konge ca. 930–ca. 934
Merknad Regjeringstiden ca. 930–934 følger oversiktene. Biografien understreker at det norske kongedømmet var kortvarig og at kronologien er usikker; årstallene skal ikke leses som eksakte.
Håkon 1. Adalsteinsfostre, den gode ca. 920–ca. 961 konge ca. 934–ca. 961
Harald 2. Gråfell kilder spriker ca. 935–ca. 970 underkonge ca. 961–ca. 970
Merknad Underkonge under dansk overherredømme fra Harald Blåtann, ikke likeverdig samkonge. Delte i praksis rollen med andre av Eirikssønnene, men kildene skiller ikke brødrenes enkeltperioder tydelig nok til å gi dem egne oppføringer. Biografien nevner også ca. 960 som alternativt startår.
Håkon Sigurdsson jarl ca. 935–995 jarl ca. 970–995
Merknad Jarl i Norge under Harald Blåtann fram til ca. 985, deretter uavhengig av den danske kongen. Han hadde ikke kongetittel.
Olav 1. Tryggvason ca. 968–ca. 1000 konge ca. 995–1000
Eirik Håkonsson jarl kilder spriker ca. 964–ca. 1024 jarl 1000–ca. 1015
Merknad Jarl under dansk kong Svein Tjugeskjegg sammen med broren Svein Håkonsson fra ca. år 1000. Kalt til Knut den mektige i England i 1015, hvorpå broren Svein fortsatte alene som jarl i Norge.
Svein Håkonsson jarl kilder spriker ca. 970–ca. 1016 jarl 1000–ca. 1015; ca. 1015–1016
Merknad Jarl sammen med broren Eirik Håkonsson under dansk overherredømme fra ca. år 1000. Svein styrte alene fra Eiriks avreise i 1015, ikke sammen med nevøen Håkon Eiriksson. Tapte slaget ved Nesjar palmesøndag 1016 mot Olav Haraldsson (Olav den hellige).
Olav 2. Haraldsson, den hellige ca. 995–29. juli 1030 konge 1015–1028
Knut den mektige ca. 995–12. november 1035 konge 1028–1035
Håkon Eiriksson jarl kilder spriker 998–1029 jarl 1028–1029
Merknad Jarl alene under Knut den mektige 1028-1029, etter at Olav den hellige ble fordrevet. Døde på sjøen på vei tilbake fra England i 1029. Håkons første dokumenterte opptreden er møtet med Olav Haraldsson i Saudungssund i 1015, hvorpå han kort tid etter dro til England - han rakk altså ikke å styre sammen med farbroren Svein Håkonsson i denne perioden.
Svein Alfivason kilder spriker ca. 1020–1036 underkonge 1030–1035
Merknad Underkonge under faren Knut den mektige, ikke likeverdig samkonge. Moren Alfiva (Ælfgifu av Northampton) var formynder og reell styrer ved siden av ham; hans styre ble upopulært og er kjent som «Alvivas tid».

Konger før borgerkrigstiden

Navn Levetid Rolle Regjeringstid i Norge
Magnus 1. Olavsson, den gode ca. 1024–1047 konge, medkonge 1035–1046; 1046–1047
Merknad Enekonge fra 1035 til Harald Hardråde ble tatt opp som samkonge i 1046. Samkongedømme med farbroren Harald Hardråde fra 1046 til Magnus' død i 1047.
Harald 3. Sigurdsson, Hardråde ca. 1015–25. september 1066 medkonge, konge 1046–1047; 1047–1066
Merknad Samkongedømme med brorsønnen Magnus den gode fra 1046 til dennes død i 1047. Enekonge fra Magnus' død i 1047 til han falt ved Stamford Bridge i England 1066.
Magnus 2. Haraldsson ca. 1048–28. april 1069 konge, medkonge 1066–1067; 1067–1069
Merknad Enekonge etter farens (Harald Hardrådes) død i 1066 til broren Olav ble tatt opp som samkonge i 1067. Samkongedømme med broren Olav Kyrre fra 1067 til Magnus' død i 1069.
Olav 3. Haraldsson, Kyrre ca. 1050–22. september 1093 medkonge, konge 1067–1069; 1069–1093
Merknad Samkongedømme med broren Magnus 2. fra 1067 til dennes død i 1069. Enekonge fra broren Magnus 2.s død i 1069 til egen død i 1093.
Håkon Magnusson Toresfostre 1069–1095 medkonge 1093–1095
Merknad Konge samtidig med søskenbarnet Magnus Berrføtt. Håkon ble aktuell som tronkandidat da farbroren Olav Kyrre døde i 1093, og ble hyllet på Opplandene og i Trøndelag.
Magnus 3. Olavsson, Berrføtt kilder spriker 1073–24. august 1103 medkonge, konge 1093–1095; 1095–1103
Merknad Delte tronen med fetteren Håkon Magnusson Toresfostre fra farfaren Olav Kyrres død i 1093. SNL-biografiens ingress oppgir 1094 for Håkons død, mens brødteksten og Håkon-biografien oppgir februar 1095 - internt kildesprik som ikke er løst her. Enekonge fra Håkon Toresfostres død til Magnus falt i Irland i 1103.
Olav Magnusson 1098–22. desember 1115 medkonge 1103–1115
Merknad Yngst av de tre brødrene som delte kongemakten etter Magnus Berrføtt; døde i ung alder.
Øystein 1. Magnusson ca. 1088–29. august 1123 medkonge 1103–1115; 1115–1123
Merknad Samkongedømme med begge brødrene Olav Magnusson og Sigurd Jorsalfare fra farens død i 1103. Samkongedømme med Sigurd Jorsalfare alene etter Olav Magnussons død i 1115, til egen død i 1123.
Sigurd 1. Magnusson, Jorsalfare ca. 1090–26. mars 1130 medkonge, konge 1103–1115; 1115–1123; 1123–1130
Merknad Samkongedømme med begge brødrene fra farens død i 1103. Deltok i korstogsferden til Jerusalem 1108-1111 i denne perioden. Samkongedømme med Øystein alene etter Olav Magnussons død i 1115. Enekonge etter Øysteins død i 1123, til egen død i 1130.

Konger i borgerkrigstiden

Navn Levetid Rolle Regjeringstid i Norge
Magnus 4. Sigurdsson, Blinde kilder spriker ca. 1115–12. november 1139 medkonge, tronkrever 1130–1135; 1137–1139
Merknad Formelt samkongedømme med Harald Gille fra 1130, som eskalerte til væpnet konflikt og endte med at Magnus ble avsatt og blindet i 1135. Nytt, mislykket forsøk på å gjenvinne makten; falt i kamp i 1139. Regnes vanligvis ikke som en ny reell regjeringsperiode i oversiktene, men er dokumentert i biografien.
Harald 4. Gille kilder spriker ca. 1102–14. desember 1136 medkonge, konge 1130–1135; 1135–1136
Merknad Hevdet å være sønn av Magnus Berrføtt (ikke, som tidligere skrevet her, generelt «Harald Hårfagre-ætten»); formelt samkongedømme med Magnus Blinde fra 1130. Enekonge etter at Magnus Blinde ble avsatt i 1135, til Harald selv ble drept i 1136.
Sigurd 2. Haraldsson, Munn 1134–10. juni 1155 medkonge 1136–1142; 1142–1155
Merknad Samkongedømme med halvbroren Inge Krokrygg fra 1136. Biografien presiserer hyllingen til «på nyåret i 1137», mens oversiktene bruker 1136 som startår. Halvbroren Øystein Haraldsson ble tatt opp som tredje samkonge i 1142, ikke i 1136. Sigurd ble drept i 1155.
Inge 1. Haraldsson, Krokrygg kilder spriker ca. 1135–4. februar 1161 medkonge, tronkrever 1136–1142; 1142–1155; 1155–1157; 1157–1161
Merknad Samkongedømme med halvbroren Sigurd Munn fra 1136. Halvbroren Øystein Haraldsson tatt opp som tredje samkonge i 1142. Samkongedømme med Øystein alene etter Sigurd Munns død i 1155. Møtte ny rivalisering fra Håkon Herdebrei fra 1157; falt mot ham i 1161. Rollen er her satt til rival_king for denne siste fasen fordi kongedømmet var omstridt i praksis, ikke fordi opplysningen om perioden er faglig usikker.
Øystein 2. Haraldsson ca. 1125–21. august 1157 medkonge 1142–1155; 1155–1157
Merknad Tatt opp som tredje samkonge i 1142, ved siden av halvbrødrene Sigurd Munn og Inge Krokrygg. Samkongedømme med Inge alene etter Sigurd Munns død i 1155, til Øystein selv ble drept i 1157.
Håkon 2. Sigurdsson, Herdebrei ca. 1147–7. juli 1162 tronkrever 1157–1162
Magnus 5. Erlingsson ca. 1156–15. juni 1184 konge 1161–1184
Merknad Den første norske kongen som ble kronet av kirken, i 1163 eller 1164. Han falt i slaget ved Fimreite mot Sverre i 1184.
Sverre Sigurdsson ca. 1150–mars 1202 tronkrever, konge 1177–1184; 1184–1202
Merknad Birkebeinernes leder og tronkrever i væpnet strid mot den sittende kong Magnus Erlingsson. Enekonge etter at Magnus Erlingsson falt ved Fimreite i 1184, til Sverres egen død i 1202. Møtte senere kirkelig motstand og nye kongsemner, men regnes i hovedoversikten som konge i hele denne perioden.
Håkon 3. Sverresson d. 1. januar 1204 konge 1202–1204
Guttorm Sigurdsson ca. 1200–11. august 1204 konge 1204–1204
Merknad Fire år gammel da han ble tatt til konge i 1204. Han døde samme år. Guttorm var sønn av Sigurd Lavard og sønnesønn av Sverre.
Inge 2. Bårdsson 1185–23. april 1217 konge 1204–1217
Erling Steinvegg d. 1207 tronkrever 1204–1207
Merknad Baglerkonge (opposisjonsfraksjon mot birkebeinerne), kontrollerte deler av Østlandet parallelt med Inge Bårdsson.
Filippus Simonsson kilder spriker d. 1217 tronkrever 1207–1217
Merknad Valgt til baglernes jarl i 1204 og til konge i 1207 (SNL: «Han vart valt til baglaranes jarl i 1204, og til konge i 1207»). Ved Kvitsøyforliket i 1208 bestemte avtalen at Filippus skulle gi opp kongsnavnet og kongsseglet og stå i truskapsforhold til Inge Bårdsson. RETTET 2026-09-05 etter direkte kildesjekk: kildene viser at han i praksis IKKE ga opp tittelen - «Filippus vart kalla konge også etter Kvitsøyforliket, og majestetsseglet vart ikkje utlevert. Dei islandske annalane omtalar han regelmessig som vikverjekonge.» Rollen er derfor holdt som én sammenhengende rival_king-periode 1207-1217, ikke delt ved 1208. Filippus døde i 1217; det var baglerfraksjonens ledelse som sluttet fred med birkebeinerne SOMMEREN 1218, etter hans død, ikke Filippus selv i 1217 - tidligere formulering («fred i 1217») sammenblandet hans dødsår med fraksjonsfredens år.

Høy- og senmiddelalder

Navn Levetid Rolle Regjeringstid i Norge
Håkon 4. Håkonsson 1204–16. desember 1263 konge 1217–1263
Merknad Avsluttet borgerkrigstiden; enekonge fra 1217, med hertugen Skule Bårdssons riksdel og kortvarige kongeutropelse 1239-1240 som et kjent unntak fra enekongedømmet. Sønnen Håkon Unge var medkonge fra 1240 til sin død i 1257, deretter var sønnen Magnus (senere Lagabøte) medkonge fra 1257 til Håkon Håkonssons egen død i 1263. Håkon Håkonssons egen rolle er satt til «konge» gjennom hele 1217-1263, siden han alltid var senior konge, aldri jevnbyrdig medkonge.
Håkon Unge Håkonsson 1232–1257 medkonge 1240–1257
Merknad Håkon Unge var sønn av Håkon Håkonsson og medkonge fra 1240 til sin død i 1257, hvorpå broren Magnus (senere Lagabøte) ble ny medkonge.
Magnus 6. Håkonsson, Lagabøte 1238–9. mai 1280 medkonge, konge 1257–1263; 1263–1280
Merknad Valgt til medkonge i 1257 (hyllet 1258) etter at broren Håkon Unge døde samme år; medkonge med faren til dennes død i 1263. Budskapet om farens død nådde Norge først i 1264. Enekonge fra farens død i 1263 til egen død i 1280.
Eirik 2. Magnusson ca. 1268–13. juli 1299 konge 1280–1299
Merknad Fikk kongsnavn allerede i 1273, sju år før farens død i 1280. Det er uavklart om dette var et reelt medkongedømme eller bare en tronfølgerutpeking uten samstyre; periode 1273-1280 er derfor ikke lagt inn som egen regjeringsperiode her.
Håkon 5. Magnusson 1270–8. mai 1319 konge 1299–1319
Magnus 7. Eriksson 1316–1. desember 1374 konge, medkonge 1319–1355; 1355–1374
Merknad Enekonge i Norge fra 1319 til riksdelingen med sønnen Håkon i 1355. Beholdt sin norske riksdel som samkonge med sønnen Håkon 6. til egen død i 1374, uavhengig av at han mistet den svenske kronen i 1364.
Håkon 6. Magnusson ca. 1340–ca. 1380 medkonge, konge 1355–1374; 1374–1380
Merknad Hyllet som konge allerede 1343/1344 (fire år gammel), men fikk egen norsk riksdel og reelt samstyre først ved riksdelingen i 1355. Faren hadde fortsatt reell innflytelse i årene etter dette; Håkons første selvstendig dokumenterte handling er datert 22. januar 1358. Samkonge med faren i Norge til farens død i 1374 - uavhengig av at faren mistet den svenske kronen i 1364. Enekonge i Norge fra farens død i 1374 til sin egen død i 1380.
Olav 4. Håkonsson kilder spriker ca. 1370-12–3. august 1387 konge 1381–1387
Merknad Arvet den norske kronen etter farens død i 1380; hyllingen fant sted i 1381, som oversiktene bruker som startår. SNL-biografien oppgir derfor 1380/1381.

Nordiske unionsmonarker og riksforstandere

Navn Levetid Rolle Regjeringstid i Norge
Margrete 1. 1353–28. oktober 1412 regjerende dronning 1388–1412
Merknad Valgt til Norges regent på livstid i 1388. I 1389 ble Erik hyllet til konge, men Margrete beholdt regjeringsmakten til sin død i 1412. Oversiktene uttrykker skillet som 1388–1389/1412. Hun omtales som regjerende dronning; det norske valget gav henne myndighet som frue og husbonde.
Erik 3. av Pommern ca. 1382–1459 konge 1389–1442
Christoffer av Bayern 26. februar 1416–5. januar 1448 konge 1442–1448
Sigurd Jonsson f. ca. 1390 riksforstander 1448–1449
Merknad Riksforstander (regent) i interregnum, ikke konge.
Karl 1. Knutsson Bonde 1. oktober 1408–15. mai 1470 konge 1449–1450
Merknad Konge i Norge 1449–1450 i konkurranse med Christian 1. Samtidig var han konge av Sverige.
Christian 1. februar 1426–21. mai 1481 konge 1449–1481
Merknad Christian ble valgt av støttespillere i det norske riksrådet i 1449 og kronet i Trondheim i 1450. Oversiktene bruker 1449/1450, mens biografiens ingress regner fra 1450.
Jon Smør ca. 1420–august 1483 riksforstander 1482–1483
Merknad Oversiktene bruker 1481-1483 som interregnets samlede tidsrom, men biografien dokumenterer Jon Smørs egen riksforstandertittel først fra 1482. Hans personlige embetsperiode og interregnets fulle tidsrom er derfor ikke identiske datapunkter.
Hans 2. februar 1455–20. februar 1513 konge 1483–1513
Christian 2. 1. juli 1481–25. januar 1559 konge 1513–1523

Norge under dansk styre

Navn Levetid Rolle Regjeringstid i Norge
Riksrådsstyre i Norge 1523-1524 – – 1523
Merknad Etter at Christian 2. ble avsatt i 1523, ble Norge (som del av den dansk-norske union) styrt av riksrådet i påvente av at Frederik 1. ble anerkjent som konge i 1524. Ingen enkeltperson er dokumentert som regent i denne mellomperioden.
Frederik 1. 7. oktober 1471–10. april 1533 konge 1524–1533
Riksrådsstyre i Norge 1533-1537 – – 1533
Merknad Etter Frederik 1.s død i 1533 sto den dansk-norske tronen ledig i en periode med borgerkrig i Danmark (grevefeiden) før Christian 3. vant fram og ble anerkjent i Norge i 1537. Ingen enkeltperson er dokumentert som regent i Norge i denne mellomperioden.
Christian 3. 12. august 1503–1. januar 1559 konge 1537–1559
Frederik 2. 1. juli 1534–4. april 1588 konge 1559–1588
Christian 4. 12. april 1577–28. februar 1648 konge 1588–1648
Frederik 3. 18. mars 1609–9. februar 1670 konge 1648–1670
Christian 5. 15. april 1646–25. august 1699 konge 1670–1699
Frederik 4. 11. oktober 1671–12. oktober 1730 konge 1699–1730
Christian 6. 30. november 1699–6. august 1746 konge 1730–1746
Frederik 5. 31. mars 1723–14. januar 1766 konge 1746–1766
Christian 7. 29. januar 1749–13. mars 1808 konge 1766–1808
Frederik 6. 28. januar 1768–3. desember 1839 konge 1808–1814

1814

Navn Levetid Rolle Regjeringstid i Norge
Christian Frederik 18. september 1786–20. januar 1848 konge 17. mai 1814–10. oktober 1814
Merknad Valgt til norsk konge 17. mai 1814; frasa seg tronen 10. oktober samme år.

Norge i union med Sverige (1814-1905)

Navn Levetid Rolle Regjeringstid i Norge
Karl 2. (13. av Sverige) 7. oktober 1748–5. februar 1818 konge 1814–1818
Karl 3. Johan (14. av Sverige) 26. januar 1763–8. mars 1844 konge 1818–1844
Oscar 1. 4. juli 1799–8. juli 1859 konge 1844–1859
Karl 4. (15. av Sverige) 3. mai 1826–18. september 1872 konge 1859–1872
Oscar 2. 21. januar 1829–8. desember 1907 konge 1872–1905

Selvstendig Norge igjen (1905-)

Navn Levetid Rolle Regjeringstid i Norge
Haakon 7. 3. august 1872–21. september 1957 konge 18. november 1905–21. september 1957
Merknad Valgt av Stortinget 18. november 1905 etter folkeavstemningen. Regjeringstiden endte ved hans død 21. september 1957.
Olav 5. 2. juli 1903–17. januar 1991 konge 21. september 1957–17. januar 1991
Harald 5. 21. februar 1937–28. august 2026 konge 17. januar 1991–28. august 2026
Merknad Overtok ved Olav 5.s død 17. januar 1991. Regjeringstiden endte ved Haralds død 28. august 2026, da Haakon 8. overtok.
Haakon 8. f. 20. juli 1973 konge 28. august 2026–i dag